aah, har skjedd mye med masse rart i det sist her oppe i fjellveien. Masseå ta innoverseg…. spessiellt allt det med dyra!! Blir helt satt ut når ting skjer med våre elskede dyr! jaaa, folk også!!! ett kort ressyme over bare noen uker på hva som har skjedd:
Først holder vi på å miste to kattunger i fødselen. Den ene gikk det bra med, men den andre ble aldri mere enn enn uke……..
så ME N S vi er på Samos, fikk vi beskjed om at Whisky var savnet! Ingen hadde sett han, selv etter ihverdig letearbeid og avisannonser…først samme dag som vi reiste hjem fikk vi nyheten om at han var funnet i godt behold. Da hadde vi begynnt å avfunnet oss med at han var død..
Etter vi kom hjem (masse kos med whisky) var det å begynne å gi bort kattunger 
fint å se de får fine hjem, men trist allikevel hva folk sier, for man får sånnt forhold til de. Prøver å late som at det er det mest naturlige i verden til ungene, men jeg blir aaldri vant til dette!!!
Og på toppen av dette…så tok Felix kveld i går kveld… hvor mye mere kan enn stakkars dyre-elsker klare???
Saken er…. vi har èn kattunge igjen, og nå viljo selvfølgelig jeg og unga ha den, ho cruella… Men Rune syns vi har nok. Og det er jo egentlig sannt, og det er enda mere irriterende, for jeg vet at jeg spessielt i sånne situasjoner blir veldig over-følsom og irrasjonell, mens gubben er den rasjonelle og fornuftige og den som tenker litt lenger. Agh!!!
Men, på andre pungter er han den som må jekkes ned, da greier jeg å være litt mere objektiv 
men ikke i dag….
Noen som har det likedan, omvendt, eller bare en mening?
Solveig heter jeg. er gift med min kjære rune på mitt hundrede år, og det ser ut til å bli mange hundre år til, hehe <3<3
Vi har 4 hærlige unger, 1 bichon havanes som heter whisky. 2 katter og ett marsvin som heter rocky.
Jeg elsker Blomster,dansk kles-design, musikk, å reise, Indiska, sannheten, lange hippie-skjørt, lakris-te, I-pod, Latter,sing-star, kaffe, familie og venner<3<3
Uffa meg, stakkars dere. Ikke noe moro når dyr dør, eller man må kvitte seg med dem. Man blir så glad i dem.
Men selv med fare for å måtte oppleve noe sånt, er det så godt, så lenge man har de, at det veier opp for resten
Godt man kan bytte på å være litt rasjonell.
Sånn er det nok hos de fleste 
Glad i alle Hoff’ane våre. Suss fra “Strendene”
Ja, mannfolka er gjerne de mest rasjonelle når det kommer til stykket..:) MEEEN de er også veldig gla i dyra, så om man først får de inn i huset, er det faktisk vanskelig for de å få dem ut igjen, hihi..:)